Aleksander:
Vi må være ærlige. AI kommer ikke bare til å hjelpe oss, det kommer til å erstatte deler av arbeidet vi utfører i dag. Ikke nødvendigvis hele roller, men mange av de oppgavene vi tidligere brukte tid på. Spesielt de som er repeterende, språkbærende og regelstyrte. Det er realiteten. Og det trenger ikke være negativt. Vi har brukt mange år på å bygge verktøy og systemer for å gjøre arbeidslivet mer effektivt. Nå har vi fått et verktøy som gjør det i stor skala. AI.
Karete:
Ja, og som en AI-frelst filosof ser jeg potensialet. Samtidig tenker jeg på hva vi mister hvis vi lar maskinene bli raskere enn refleksjonene våre. Vi mister friksjonen. Den langsomme modningen som skjer når vi må formulere en tanke selv, ikke bare akseptere svaret uten å tvile. Når vi nå nærmer oss AGI, kunstig generell intelligens, som vil kunne forstå sammenhenger, kontekst og bruke sunn fornuft på tvers av områder som et menneske, må vi spørre oss: Hva betyr det for oss som mennesker og som ledere når maskinene ikke bare gjør oppgaver raskere, men også begynner å tenke for oss?
Aleksander:
Det krever at vi justerer hvordan vi måler verdi. Vi konkurrerer ikke på skrivehastighet lenger, den er allerede løst. Vi konkurrerer på kvalitet, struktur, dømmekraft og integritet. Det gir oss faktisk mulighet til å bruke tid på det som betyr noe. Ikke på å formatere rapporter eller skrive standardtekster, men på å forstå og forme innholdet bedre med egen tankekraft og klokskap.
Karete:
Enig. For ledelse handler ikke bare om tempo og presisjon, det handler også om ekte tilstedeværelse. Om evnen til å stå i det som er uklart, være nysgjerrig og stille spørsmålene ingen andre våger stille. Filosofien minner oss om at spørsmålene er viktigere enn svarene. Vi må ikke la teknologien gjøre oss mindre reflekterte eller mindre menneskelige, i vår iver etter å ligge foran.
Aleksander:
Absolutt. Men det er derfor bruken av AI bør flytte oss fra produksjon til refleksjon. Vi skal ikke skrive mindre, vi skal skrive bedre. Og vi skal bruke språkmodellen som det den faktisk er: et verktøy. Et utrolig kraftig verktøy, men fortsatt underlagt menneskelig vurdering. Det krever kompetanse å bruke det godt, og det krever et eierskap til det man produserer. Modellen kan hjelpe oss raskere frem, men du må vite hvor du skal.
Karete:
Nettopp. Og det er derfor vi må invitere det filosofiske inn i teknologidiskusjonene, selv om noen sannsynligvis vil ønske å unngå det, og komme til å kalle det «soft». For teknologien utvikles ofte av mennesker med imponerende teknisk forståelse, men ofte ikke med like mye innsikt i hva som skaper mening, fellesskap og hvordan lede i en organisasjon. Vi må våge å spørre: Hva er et godt arbeidsliv når tempoet skrus opp og hoder kuttes? Hva mister vi om vi slutter å stille spørsmål med hva dette betyr for oss, og hva slags organisasjoner bygger vi da for fremtiden?
Aleksander:
Det krever at vi bygger en kultur som verdsetter begge deler, både tempo og ettertanke, teknologi og menneskelighet, system og kultur. Mange bruker språkmodeller kun som tekstgenerator, men det virkelige potensialet ligger i å la den rydde og strukturere informasjon, så vi kan jobbe tverrfaglig og hente innsikt.
Karete:
Og her heier jeg på AI, men ikke uten kritisk tenkning og våge å stille spørsmålene. For maskiner kan simulere språk, analysere data og strukturere komplekse mønstre. Men de kan ikke forstå tyngden i et ord eller verdien av en pause i en samtale. De kan ikke være til stede eller se at et menneske i teamet ditt trenger deg mer enn et raskt svar akkurat nå. Fremtidens arbeidsliv handler ikke bare om hvor fort vi leverer, men om hva vi skaper sammen når vi frigjør tid til refleksjon, fellesskap og mening.
Aleksander:
Derfor sier jeg: Vi må ikke være naive, men vi må heller ikke være redde. Dette er ikke et verktøy for noen få eksperter. Det er noe alle skal lære å bruke. Ikke bare for å bli mer effektive, men for å være relevante. Forventningene til hva du leverer, kommer ikke til å synke. De kommer til å øke. Og de som lykkes, er de som bruker AI til å styrke vurderingsevnen sin, ikke erstatte den. Kunne forstå hva maskinene ikke kan være som vi mennesker er.
Slik jobber vi i Eager
Vi tror ikke at AI handler om å velge mellom mennesker og teknologi. Vi tror på å bruke AI til å løse oppgaver som er regelstyrte og tidkrevende, slik at mennesker kan konsentrere seg enda mer om det som krever innsikt, skjønn og samhandling.
Men vi tror også at teknologi aldri kan definere hva som er et godt arbeidsliv. AGI og avansert AI kan utvide horisontene våre, men vi må fortsatt stille spørsmålene teknologien ikke kan stille for oss.
Hva vil vi bruke denne kraften til?
Hvordan kan vi bruke teknologien til å nettopp styrke, og for all del ikke erstatte vår menneskelige tilstedeværelse og vurderingsevne, og fortsette og trene på det?
For fremtiden skapes ikke av teknologien alene, men av hvordan vi velger å bruke den, med nysgjerrighet, klokskap og bevissthet om hva som virkelig er verdt å ta vare på.
Og sånn fortsetter de to gode kollegaene Aleksander og Karete den viktige og nysgjerrige samtalen, samtidig som de spiser hver sin brødskive med ost, og fyller på kaffekoppen. Så er de med et på vei videre til neste oppdrag som skal leveres, gjerne med hjelp av AI, og mye erfaring og klokskap.
Mer om
Digitalisering og innovasjon
.jpg)
